Fibonacci rulettstrategi

Rulett system

Er du en av mange spenningssøkere som har en sterk tro til naturen og at sånt som forekommer naturlig alltid er til det beste? I såfall kan Fibonacci være den rulettstrategien du har letet etter. Denne er nemlig basert på den kjente Fibonacci-sekvensen, hvilket de fleste av oss kjenner til som det gyllne snittet.

Sekvensen består av et visst antall nummer der hvert nummer er summen av de to tidligere. Etter ti tall på rad, gir dette et forhold på 1.618. Samme forhold som vi kan se overalt i verden, hvor vi enn vender oss. Vi kaller det for det gyllne snitt, og det forekommer i alt fra blomster til grener, skjell, universets galakser, orkaner og til og med våre egne ansikt.

Slik ser Fibonaccisekvensen ut

1 – 1 – 2 – 3 – 5 – 8 – 13 – 21 – 34 – 55 – 89 – 144 – 233 – 377 – 610 – 987

Det finns ingen ende på sekvensen, men det samme mønsteret fortsetter å gjenta seg i all evighet; hvert nytt tall består av summen av de to tidligere. Deler du ett av disse tallene med det foregående tallet, såsom 89/55, får du alltid nøyaktig samme resultat; 1.618 – det gyllne snittet.
Med et mønster som inntreffer naturlig og som nesten er skremmende vanlig i vår hverdag, er det mange rulettfantaster som har en sterk tro til Fibonaccistrategien. Men fungerer den virkelig, eller sviker naturen oss? Heng med videre så gir vi deg svaret på dette og forteller alt om hvordan strategien legges til på dine rulettrunder.

Hvordan bruker man Fibonacci?

Som med majoriteten av rulettstrategier, fungerer Fibonacci best dersom systemet brukes på et av de satsningsalternativene som gir deg den doble innsatsen tilbake. Det vil si de alternativ som har en gevinstmulighet så nær 50 % som mulig, så som farge, partall, oddetall, høyt eller lavt nummer.

Strategien består av en negativ progresjon og er i grunnen ganske enkel å legge til. Den går ut på at du følger Fibonacci-sekvensen ved hvert tap. Begynner du med å satse 1 kr og taper, satser du altså 1 kr igjen – og skulle tapene fortløpe slik at du har tapt fem ganger på rad, er du oppe i en satsning på 8 kr.

Din opprinnelige innsats behøver selvsagt ikke å bestå av 1 krone, du bestemmer selv hva du vil satse. Det viktige er derimot at hele sekvensen må multipliseres med like mye som du multipliserer opprinnelsessatsen med. Se nedenstående eksempel på dette:

Fibonaccisekvensen ved en opprinnelig innsats på 1 kr

1 – 1 – 2 – 3 – 5 – 8 – 13 – 21 – 34 – 55 – 89 – 144 – 233 – 377 – 610 – 987

Fibonaccisekvensen ved en opprinnelig innsats på 5 kr

5 – 5 – 10 – 15 – 25 – 40 – 65 – 105 – 175 – 275 – 445 – 720 – 1165 – 1885 – 3050 – 4935

Fibonaccisekvensen ved en opprinnelig innsats på 10 kr

10 – 10 – 20 – 30 – 50 – 80 – 130 – 210 – 340 – 550 – 890 – 1440 – 2330 – 3770 – 6100 – 9870

Uansett satsning følger du respective sekvens ved hvert tap. Du flytter altså et steg til høyre. Hva skjer dermed ved gevinster? Nøyaktig som med alle negative progresjonssystem senker du innsatsen, og dette gjør du gjennom å flytte to steg tilbake på sekvensen. Et fram ved tap, og to tilbake ved gevinst.

La oss si at din runde startet med fem tap på rad og at du i begynnelsen satset 10 kroner. Du er således oppe i en satsning på 80 kroner. Vinner du denne runden, skal du ved neste runde satse 30 kroner, da dette er to steg tilbake på sekvensen. Vinner du igjen, er du nå nede i 10 kroner.
Fibonacci innebærer at du alltid må ha kontroll på hvor du befinner deg i tallrekken; noe som gjør en ganske enkel strategi litt mer komplisert. Målet med systemet er uansett alltid å forflytte seg til begynnelsen av sekvensen. Det vil si lengst til venstre. Hver gang du lykkes med dette, vil du nå en nettogevinst som er like stor som din opprinnelige innsats.
For å illustrere dette på et enkelt vis kan vi ta to spillrunder som eksempel der vi begynner med å satse 10 kroner.

Eksempel där vi spelar på svart med 1000 kr i bankrulle
Spillerunde Innsats Rødt Svart Bankbalanse
1 10 X 990
2 10 X 980
3 20 X 960
4 30 X 930
5 50 X 980
6 20 X 960
7 30 X 930
8 50 X 980
9 20 X 1000
10 10 X 1010

Som du kan se, er vi på vår tiende spillrunde tilbake til begynnelsen av sekvensen og har fått en nettogevinst på vår opprinnelige innsats på 10 kr. Du kan også se at færre enn halvparten av våre spillrunder (4 av 10) må resultere i et positivt utfall for at vi skal kunne nå vår gevinst. Dette er veldig bra sammenlignet med om du spiller uten noen strategi overhodet, og alltid satser samme sum da mer enn halvparten av rundene i såfall må resultere i gevinst for at man skal vinne.

Spørsmålet er derimot om dette er nok for at strategien skal være lukrativ å benytte seg av? La oss svare på dette gjennom å ta en titt på de for- og bakdeler som Fibonacci har.

Fordeler med Fibonacci

Kjenner du til et par rulettstrategier fra før av, har det kanskje gått opp for deg at Fibonacci er ganske likt Martingale-strategien på den måten at de begge har som mål å gi deg en nettogevinst av ditt opprinnelige innskudd. Forskjellen er derimot veien dit og her er Fibonacci et betydelig mindre risikofylt alternativ. Innsatsene øker ikke like raskt ved tap og du har derfor ikke samme risikoen å plutselig tape hele bankrullen din.

Fibonacci og Martingale 1500 kr bankbalanse
Spillerunde Innsats Fibonacci Innsats Martingale Händelse Bankbalanse Fibonacci Bankbalanse Martingale
1 10 10 Tap 1490 1490
2 10 20 Tap 1480 1470
3 20 40 Tap 1460 1430
4 30 80 Tap 1430 1350
5 50 160 Tap 1380 1190
6 80 320 Tap 1300 870
7 130 640 Gevinst 1430 1510
8 50 10 Gevinst 1480 1520
9 20 10 Gevinst 1500 1530
10 10 10 gevinst 1510 1540

Som du kan se, er derimot hele tvisten på at det også blir vanskeligere å nå en nettogevinst gjennom å bruke Fibonacci. Ved Martingale holder det med at bare en spillrunde vinner for å oppnå nettogevinst, mens du med Fibonacci må ha flere.

Om vi ser bort fra andre strategier, er uansett den største fordelen med Fibonacci at risikoen er relativt lav og at du kan nå en nettogevinst gjennom færre vinnende runder enn tapte. Faktum er at du kun må vinne en tredjedel av dem (33 %) for å nå break-even og alt etter det er ren gevinst.

Med tanke på at du i gjennomsnitt vinner på ca. halvparten av dine runder (48,6 % vinnersjanse om du spiller Europeisk eller Fransk rulett), høres det unektelig ut som Fibonacci er et sikkert kort for å vinne. Dessverre er det nok ikke så bra som det høres ut, hvilket vi blir klar over når vi ser nærmere på strategiens ulemper.

Ulemper med Fibonacci

Den store og avgjørende ulempen med Fibonacci er samme fundamentale brist som ved alle andre strategier – dine langsiktige gevinstmuligheter kan ikke forandres. Det eneste som kan påvirkes er hvor mye du vinner eller taper ved et enkelt tilfelle og uansett hvordan du vrir og venner på det, vil det alltid jevnes ut over tid.

Som med alle negative progresjonssystem, vil en runde rulett alltid avsluttes oftere med gevinst om du bruker Fibonacci enn uten noen strategi overhodet. Tapet vil derimot også bli større når du havner i en runde som ikke går slik du selv vil. Det er dette som er den kompenserende faktoren og i det lange løp forventes du å havne på en utbetaling (RTP) som er innebygd i spillet. En RTP som for Europeisk rulett ligger på 97,3 %.
Fibonacci er altså ingen skuddsikker strategi som garanterer deg gevinster. Et annet negativt aspekt med systemet er dessuten at det kan ta altfor mye fokus fra å faktisk kose seg og la spillet underholde deg. Grunnen til dette er enkelt – du må alltid holde øye med hvor du befinner deg i Fibonacci-sekvensen og dette er ikke noen enkel tallrekke.

Er det fordelaktig å benytte seg av Fibonacci?

Det er helt og holdent avhengig av hva du vil ha ut av rulettspillet ditt. Liker du å satse etter et visst mønster og vil ha et mindre risikofylt alternativ enn Martingale? Vil du vinne oftere enn du taper når du besøker et rulettbord? Da kan systemet definitivt være lukrativt å benytte seg av.
Så lenge du kjenner til strategiens svakheter og de ikke avskrekker deg, finnes det ingen grunn til ikke å eksperimentere med den. Nøyaktig som med andre rulettstrategier, kan Fibonacci bidra til at du får en annerledes og mer interessant opplevelse ved bordet. Hva er det de sier igjen? Jo, forandring fryder!